«Nytt fra Tegnebaljen» er en fast spalte i alle Lunch-bladene. Denne artikkelen kommer på trykk i Lunch #100, som er i butikkene fredag 24. november. I anledning jubileumsnummeret har vi tillatt oss å dele denne samtalen med Børge. God lesing!
NYTT FRA TEGNEBALJEN.
VI RINGER BØRGE.
Gratulerer med blad nummer 100! – Takk! Det er ikke alle som lager så mange blader. Det er vel ikke en prosent av jordas befolkning, engang.
Er du i gang med feiringen? – Nei, ikke ennå. Jeg sitter på pauserommet til Volvo-verkstedet og tegner. Bedre arbeidsro og like god kaffe her, faktisk. Synd at de skal ha 9860,- for to timer.
Har du en flaske ingefærøl til kjøling, som du kan ta når du er ferdig å tegne? – Nei, men jeg kan sprette en mental ingefærøl.
Du feirer 100 nummer med å sprette en mental ingefærøl? – Jeg kan gå ned på en kafé og kjøpe meg en kanelsnurr, hvis du vil.
Ja, gjør det. Hva er drømmefeiringen din? – Å skli på knærne bortover gresset etter en scoring.
Det er ikke nok å bare hoppe opp med armene i været? – Joda, bra det også. Heller det enn de koreograferte feiringene der man later som man kaster dart.
Jonathan Liew i The Guardian skrev at Son og Maddisons feiring mot Fulham var dart-teknisk svak. Maddison holdt pila for nærme øyet, så han måtte blunke, mens Son kasta fra skulderen. – Haha, ja sånn går det når feiringen blir for lite genuin. Men jeg føler at knee slide er en moderne variant av å strekke armene i været.
Mer belastende for leddbåndene, da. – Ja, men jeg skal ta på meg knebeskytter og gjøre det på en trygg og rolig måte på bakrommet etterpå.
Hvilket av de 100 numrene husker du best? – Det nummeret som fikk størst ringvirkninger, eller som føltes som det betydde mest for folk, var nok det ølbryggingsnummeret. Det traff en nerve, husker jeg. De som var gira på øl på den tida, de var så gira at de ikke visste hvilket bein de skulle stå på.
Kanskje fordi de hadde drukket for mye øl? – Haha, ja. Men det var et tema som var så hot for noen at det forløste en sånn barnslig glede. Det synes jeg var veldig gøy. Så husker jeg arkitektnummeret godt. De superkonkrete storyene, der vi er ute av kontoret, har festa seg godt.
Hvis noen gransker de første 100 numrene av bladet, vil de finne noe kompromitterende? – Nei. Lunch er ikke et skandaleblad. Det er mer som en god kollega.
En som gjør arbeidsdagen bedre? – Ja, en som gjør livet og dagen din bedre.
Så du dør litt lykkeligere? – Ja, stemmer. Ikke noe mer enn det. Du lever lenger og dør lykkeligere. Det er alt vi gjør, og det er nok til at jeg er happy.
Red.
Se tidligere utgivelser i arkivet,
eller i highlights på Instagram:
